Forra utbygging Færen oppdeming har vært på dagsorden i mange ti år, fram til den ble værnet. Men trolig har Færen vært oppdemt engang for lenge siden. Det står skrevet i bok fra 1909 = Færen i Meraker og Værdalen herreder er et betydelig vand,25,5 km2 stort 404moh, der er et par større bugter,nemelig Spakvik og Svinsundvik. Færen er 12-13 km. lang og indtil 3,5 km bred. Sjøen har paa Værdalssiden i det hele steile fjeldskraaninger, langs vandets bred ligger en række sætre. For en menneskealder siden var der en dam af tømrede kar ved udløbed. Da dammen havde staaet 3 aar, blev grunden undervasket, saa karrene faldt overende. Dammen havde en høide af ca.4 m. og forvoldte en opdæmning af sjøen, saa vandet stod ca 1,5m over indmarken paa gaarden Sulaamoen. Opsidderne langs sjøen var imod opdæmning, da gaardene, særlig Sulaamoen, fik skade paa sine eiendommer.= Jeg har spurt mange om de kjenner til denne historien, men hittil har ingen jeg har snakket med hørt om dette. Undagen er att det skal være rester av noe som kan være en dam ved utløpet (steinfyllings striper tvers over ved utløpet. Den skal være kunstig skapt. Det står skrevet for en menneskealder siden fra 1909, da kan det være rundt 1850 eller menneskealder kan trolig da også være enda lengere bak i tiden. Kan det være fra Stalin tiden?. Sjøen måtte ha vært uttrol stor hviss den var oppdemt ca 4m, det er ganske mye. # år så er det trolig heller ikke dannet synlig vann skille på så kort tid, som er synlig idag. Utvasking av jord sand mm var vel minimal på bare 3 år. Men kjenner noen her på siden eller vet noen om denne dammen?

Så nå som mange andre ulykken i Austeralia om toget som kjørte over barnet og overlevde. Meråker har også en slik historie. Noe må skrive fortelle om denne ulykken som skjedde i Krogstadmarka som ente svært gått. Hun overlevde nesten uten en skramme. Jenta var 2-3 år. Jeg husker ikke alt. Men noen husker denne svært dramatiske episoden som utrolig nok ende— gikk svært så gått tross omstendighetene.

Søndag 28 September 1879 ble ett sterkt vendepunkt for Stordalen. Denne dagen brente smeltehytta ned samt en hel rekke med andre bygninger på Gilså. 18/4 1769 skrev Kong Cristian 7 under papirene som gav klar signal til bygging av smeltehytte på Gilså. 1770 var bygginga av Gilså komplekset kommet så langt att den første smeltinga kunne komme igang. Smeltehytta i Selbu ble stoppet under anleggs tiden og arbeiderne overført til Stordalen til arbeid der. Franm til 1800 ble det vil gilså fram smeltet sort kobber ca 90% kobber. Raffineringen ble foretatt på selbu smeltehytte.1800 ble det bygget Raffinerings ovn på Gilså, og Selbyggene ble de store taperne, da smeltehytta der ble nedlagt. det står videre skrevet att det ble stor nød i Selbunår smeltehytta ble nedlakt. Men mange flyttet over til Stordalen og Meråker. mange etterkommere finnes idag i Meråker-naturligvis. Folketellinga 1879 viser att det bodde 29 personer ved Gilså.Norm arbeids styrke på smeltehytta Gils fra 24 til 36 mann. Men det var svært mange omkring dette med pliktarbeid som ikke regnes med som Faste ansatte. Smeltehytta var Lengde 37,50m lang, bredde 20,15m = 755,60 km. Røsthuset lengde 23m bredde 4,40m 101,20km. Kullhuset som lå på andre siden av elva var 21m langt og 16m brett,336km maskinhuset lengde 4,0m bredde 4,0m 016km. Dette samt mye avvassrenna og 1 bru over elva brant ned. Likeså skulle ett mindre gårds bruk på andre siden av elva veien ned mot meråker ha blitt flammenes bytte. Gilså smeltehytte 1770 til 1799 fantes 2 krumm ovner 1 sort kobber ovn. 1800= 2 krumm ovner 1 sort kobber ovn 1 Gahrovn(raffinerings ovn) Fortegnelse 1819 =2 krumm ovner 1 sort kobber ovn 1 gahr ovn og 1 Høy ovn. 1875 var det i tilegg kommet så det var 2 høy ovner..Fra 1828 var det ingen drift på Gilså. det står den ble nedlakt, men nå er det mye som tyder på att Gilså brente ned 1828. Det er skrevet av Odin Brun i notat fra 1900—Gilså brente ned 1828. Gilså satt idrift igjen 1840 og brente ned og aldri mere idrift 1879. Den totale produksjonen ble noe høyere en det som er skrevet tidligere om Gilså, noe blå koppier har blitt brukt om uriktige tall. Produksjonen ble på 3483 TONN. ved GILSÅ smeltehytte

Stygg høst vær omlag Oktober måned er ikke noe nytt. Oktober 1837 er det nedskrevet mange steder i Norge om denne voldsomme orkanen som mye tyder på var endel verre en den nyttårs orkanen 1991`. Storofsen rammet Trøndelag en Oktober natt 1837. Spesielt ble Færsdals siden rammet i stor stil. Store mengder trær blåste over ende—rotvelt. og mange knekt som fyrstikker. Etter denne orkan natten ble det grunnlag for trekull brenning i stor stil. Smeltehytta Nustafoss Gilså igjenn 1840 trengte store mengder trekull omlag 3-4000 læster trekull pr. år. Trekull brenningen ble intensivert på Færsdalen av ned blåste trær. Det står også videre skrevet att trekull brenning på Færsdalen på gikk i—15 år— av nedblåste trær, etter Storofsens herjinger en vinternatt Oktober 1837.

John Lian

John Lian hadde arbeidet på smelteverkets anlegg på Nustadfoss i mange år.

Nå har jeg lest ut begge Alf`s bøker om Anton Pyntens liv og erindringer. Interessant, lærerikt og morsomt! Torfinn som ikke har lest en hel bok på snart 30 år, er også godt i gang og storkoser seg. Ekstra artig for ham som kjente Anton Pynten fra guttedagene, da han var med fetter Alf hjem til bestefaren. Han husker godt skrivemaskinen som er avbildet. Jeg leser med glede om igjen alle diktene. Mange interessante bilder! Bøkene anbefales på det varmeste!

Jeg har altid vært untrisert i forkjellige ting. Ikke minst verdens rommet samt overtro ufo mm. Jeg er vel ganske nøktern og undersøker ting og tang om slike fenomener. Jeg skal her forholde meg kort. Kjenner til 3 tilfeller om evtuelle metoritt nedslag som skulle ha forekommet i Meråker. Den på Færsdalen på 1980 åra er vel kjent for de fleste, der Bjørn Strid og en venn så metoritten og nedslaget på sjøen. der ble det amatør messig leita våren- sommeren . Senere kom proff folk men de fant ingen ting—trolig. Denne ble vel “rotet” bort i “vill” amatør leiting. Nok om den. Nr 2 er en metoritt nedslag ved Langen. Der skulle det ha blitt plukket opp stein biter av denne. Senere undersøkt, men det var ingen bit fra metorit. Men noe må ha falt ned fra himmelen der engang like etter krigen, tror jeg att det var.nr3 er den mest intresanne. Det var ett metoritt nedslag ved omkring Sonvannet mot slutten av 1800 tallet. Ved dette nedslaget skal hele større område, region ha bli opplyst av denne lysende—glødende metoritten. Slik jeg kan huske meg fortalt så ble område opp mot hundre meteren og mere ha blitt SVIDD AV kritt og kratt, i nedslags felte-området. Gjetere som skulle ha sett denne meteoritten skal ha hørt ett ualminnelig kraftig drønn. Mere om denne meteoritten husker jeg nå ikke. Har det nedskrevet ett sted. Dette ble meg fortalt ca 1973-75 av eldre arbeider på smelteverket, Han igjen var etter kommer av en av gjeter guttene som så og hørte metoritten som hadde nedslag ved Sønvannet engang mellom 1850 1900-engang. Kan har noen hørt om denne. Den må ha vært betydelig da kritt og kratt ha blitt sviddav minst 100m fra selve nedslaget. Denne historien er den mest intresanne om metoritt nedslag i Meråker jeg vet om. Har selv sett hundrevis av stjerneskudd ol gjennom tidene. Ca 1965 gikk Torstein Kluksdal fra Jo Hælma, påbrua over Klukselva denne Jan-Februar sent på kvelden det var knistrende stjerne klart kalt og vind stille. Plutselig lyste hhimmelen opp, vi tittet opp og bak der lyset kom fra. Vi i 2.3 sekunder se en ILD kule farende stor som fullmånen fra øst til vest. Fallvinkel ca 45grader kan jeg idag anslå fall retningen. Men for den kom bak åsen kom den bort helt plutselig. Noen dager senere leste VI i avisa den Ild kula var oppservert ved Hita sto det i avisen.

Jeg har kopiert fra mårråkbøgg, denne sonen var ikke opprettet da jeg laget denne tråden:

Rydder litt i skap og skuffer og fant et utklipp fra Adresseavisen, trolig fra 1979 og gjengir det slik det står:

Fra museumsdagene på Stordalen er det et bilde av flatbrød fra Høttmoen som jeg går ut fra er en gammel oppskrift. Kanskje bakeren vil dele den med oss, eller er det noen andre som har gamle oppskrifter?

På Mårråkbøgg har Per lagt ut et fint bilde fra Fjergen med Borghildsteinen. Er det noen som kjenner historien eller kanskje sagnet om hvordan steinen har fått sitt navn?

Hei å go kveld , er det neoen som kan fortelle meg hvem som hadde den første bilen i meråker? Finnes det eventuelt bilde??

Som verter har Åge og jeg snakket om å slette sonen pga av liten interesse. Jeg syns imidlertid vi skal gi den en mulighhet utover høsten til å se om den er liv laga. Kom igjen folkens, dere er sikkert mange som har noe å bidra med, men som jeg har sagt før, lag en egen tråd når dere kommer med noe nytt, slik at det ikke “forsvinner” som kommentar i en annen tråd. Venter fortsatt på en oppskrift på meråkerlefsa. For å understreke hva jeg mener: lag en tråd for “lefser” og ikke la det bli en kommentar under denne tråden,

Er det noen av dere medlemmer som kan tenke dere å overta eller bli verter sammen med meg? Ser ikke ut til at Åge er medlem lenger, for da jeg tenkte å slette meg som medvert fikk jeg til svar at jeg er eneste vert og at hele sonen kom til å bli slettet. Det er opp til sonens medlemmer om de ønsker å ha og bruke den. Jeg har gjort meg noen tanker: Blir den mer brukt hvis vi endrer navn til tradisjoner eller kanskje tradisjoner og historier/sagn fra Meråker? Tradisjoner behøver jo ikke å være så eldgamle, hva f.eks. med merakerdagene, alle de flotte draktene og jakkene fra Strikken, Storlirennet m.m., og hvor blir det av oppskrift på meråkerlefsene, historien om og bilder av åkleet f.eks. En annen tanke: Hvis man kommer med noe nytt så blir det mer “synlig” hvis man lager en ny tråd i steden for å lagre som kommentar. Hvis jeg ikke får noen respons, ser jeg liten vits i å holde liv i denne sonen alene, jeg som hverken er født eller har bodd i Meråker har ikke så mye å bidra med.

Når æ vaks opp på femti og sekstitallet, så va det heilt vanleg at aill ongan og ongdomman ti grenda gjekk på stasjon te femtoget. Og når toget hi firri, så gjekk vi å.

Så langt æ veit, så ha det virri ein fast tradisjon at aill ongan og ongdommen på Gudå mått møt opp te toget på ettermiddan.